Kroatia – Ungarn.

Ferie er travelt gitt, og jeg har glemt helt ut å skrive om turen vår. Ikke bare om utenlandsturen, men også om turen sammen med Ida, Mats og Leif Erik over Hardangervidda. Gjett om jeg gleder meg til å fortelle dere om den turen! Først – Kroatia! Som jeg skrev i det forrige innlegget startet den første hele dagen i Kroatia helt utmerket, og fortsettelsen var like god. Etter at vi hadde ligget i solen en stund, bestemte vi oss for å gå inn til byen. Jeg hadde forestilt meg at gåturen ikke skulle være så fryktelig lang, og synes Lars var helt teit når han snakket om at det var et stykke og gå og at vi kom til å være så svette og slitne når vi kom frem til byen. Jeg var overbevist om at det var snakk om 10-15 minutters gåtur, og skjønte ingenting. Jeg tok på meg en bluse og en sort «slengbukse» og sandalene, og vi fikk kjøpt med oss hver vår flaske vann. Det var jo ettermiddag, og solen var ikke så sterk lenger (tenkte jeg).

IMG_6151
Vel, vi gikk, og vi gikk, og vi gikk litt til. Vi svettet og svettet. Jeg trodde aldri vi skulle komme frem, og som det sjarmtrollet jeg er når jeg er varm, sliten, tørst og ikke helt tror at GPS’en til Lars er i orden blir jeg surere for hvert skritt. Men akkurat da jeg holder på å miste håpet kommer vi til noe som ligner en togstasjon (noe det for øvrig ikke var), en liten pub som viste fotballkamp og etpar boder med souvenirer og smånips. Vi dropper innom første bod, hvor jeg får med meg to fingerbøl til min mor og en kul ny hatt til meg selv. Humøret stiger som det ofte gjør når man får shoppet litt, og vi utforsker videre. Vi kommer til noe som ligner en triumfbue (Arch of the Sergii), og vandrer inn i en koselig gate med boder og butikker på begge sider og en hel drøss med mennesker – vi er på sporet av noe.

 

Vi kommer til et stort åpent torg, og setter oss ned på en italiensk restaurant rett foran tv-skjermen slik at vi kan se VM. På torget ligger også Augustus templet, som akkurat nå er fullt av korpsmusikanter og sangere. Etter hvert begynte de å spille og synge, og mennesker kom for å se på. Vi fant vel aldri helt ut hva som skjedde, men koselig var det uansett. Jeg hadde glemt veska mi hjemme, så vi gikk på jakt etter en strandveske. Jeg er ikke særlig flinkt til å prute, men jeg hadde ikke tenkt å betale 200kr for en strandveske på en typisk «syden sjappe». Så da tok det litt tid da, men tilslutt fant jeg en som dugde. Mens vi gikk der og tråkket fikk vi øye på amfiteateret som ligger i byen, og bestemte oss for å sjekke det ut. Vi er begge to veldig glade i slike historiske bygninger og minner, og prøver å besøke så mange vi kan. Det hadde selvfølgelig stengt for dagen, så vi ble enige om å dra tilbake dagen etter. Vi fortsatte å sjekke ut byen og kom til et nytt lite torg, som viste seg å være en sidegate av hovedgaten vi tidligere var i. Her satt vi oss for å spise på en fin restaurant som jeg selvfølgelig ikke husker navnet på. Jeg bestilte biff med soppsaus (som jeg nylig har begynt å like) og bakt potet – det smakte himmelsk! Rett ved restauranten lå noe som for oss så ut til å være en typisk fotballpub (Old City bar) og vi gikk innom der for å ta en øl og spørre om de kunne bestille taxi – vi hadde nemlig ikke sett mer en etpar stykker hele dagen. Vi bestemte oss for å dra tilbake hit for å se kampen dagen etter.

Neste dag fikk vi besøkt amfiteateret i byen, det er fortsatt mye igjen av det og tanken på hvordan det så ut der den gang det ble brukt er litt rar. Man kunne leie kostyme eller ta bilder med utkledde romerske soldater for en ekstra penge, men vi valgte å droppe det. Vi dro heller inn til byen for å få oss litt mat mens vi ventet på at kampen mellom Kroatia og Argentina skulle begynne, vi måtte selvsagt også innom en butikk for å kjøpe oss Kroatia drakter. (Noe som forresten førte til at alle trodde vi var fra Kroatia, og dermed snakket til oss på sitt eget språk). Baren fyltes opp når det gikk mot kampstart, og et eget mini korps gikk gjennom gatene og spilte opp til fest i fullt supporter utstyr. Vi forstod kjapt at vi hadde gjort et lurt valg ved å dra til byen for å se kamp. Stemningen steg etter hvert mål, og jubelen stod i taket etter at landslaget knuste Argentina 3-0. Å når jeg sier at jubelen stod i taket, så mener jeg det virkelig. Røde bluss farget gatene røde, biler kjørte i kortesjer med flagg ut vinduene og det så ut som hele byen samlet seg i samme gate for å feire at lille Kroatia knuste Argentina og Messi! Bildene under taler vel egentlig for seg selv.

Dagen etter satte vi oss i bilen med nesen mot Ungarn igjen, og vi hadde bestemt oss for å dra til Balaton sjøen og en liten by der ved navn Siofok. Mer en landsby kanskje, men likevel. Lars hadde et stort ønske om å dra til Balaton sjøen som er sentral-europas største innsjø, og hadde funnet denne landsbyen som han var sikker på at var en koselig liten landsby hvor vi kunne kose oss med god mat og bade i innsjøen om været tillot det. (Han valgte vel egentlig stedet fordi det tilsynelatende var den største landsbyen ved innsjøen – men det gjør ikke historien like morsom, og han sa tross alt at han mente det skulle være en koselig landsby.). Jeg tok meg friheten til å booke en suite på et hotell som skulle ligge midt i hovedgaten, og for en gang skyld traff jeg spikeren på hodet i valg av lokasjon på hotellet (Renegade Hotel Siofok). Vi lå midt i gryta. Det morsomme var dog at da vi kom dit og gikk inn til hotellet skjønte vi at dette slett ikke var en fredelig landsby ved innsjøen, men heller Ungarns svar på Magaluf/Ibiza/Sunny Beach (take your pick).. Dette syntes jeg var hysterisk morsomt. Inne på hotellet fikk vi litt bange anelser, og tenke vell begge to «hva i huleste har vi rotet oss bort i nå», men vi sjekket inn ved den rimelig slitte resepsjonen og gikk opp mot rommet. Vi var ganske spente da vi åpnet døren til rommet vårt, og ble vel mildt sagt overrasket. Rommet var rålekkert, innredet med en blanding av pallemøbler og ikea, store skinnsofaer og et boblebad mitt i stuen. Det var store tak til gulv vinduer langs hele stuen og på hele den ene veggen på soverommet. Med et lite kjøkken og en litt mer «up to date» dysj kunne det vært en lekker studio leilighet som jeg gjerne hadde bodd i. Vi satte på vannet i boblebadet og pakket ut, så hoppa vi i karet og åpnet flasken med bobler som stod å ventet på oss. Det var deilig det. Så fikk vi freshet oss opp litt og dro ut for å spise. Livet i gaten økte etter hvert som mørket falt på, og vi fant oss en restaurant som skulle vise seg å bli en favoritt for oss begge. På La Riva pizzeria var det både god service, fotball-vm på tv, og utrolig god mat. Vi endte vel opp med å spise 5 av 7 måltider der, og det sier vel egentlig sitt. Biffen var perfekt, pastaen nydelig, drinkene gode, ja – til og med tequilaen var digg. Utelivet derimot var vell ikke helt tiltenkt oss som reiste på kjærestetur, men guttegjenger, jentegjenger og utdrikningslag så ut til å ha det som plommen i egget. Jeg og Lars var enige om at dette definitivt var en aktuell destinasjon dersom vi skulle ut på tur med venner for en langhelg. Prisene på stedet både hotell og mat var også helt utmerket, og du kan ha mye gøy for lite penger.

Siste destinasjon var Budapest, hvor vi denne gangen gikk for et hotel på andre siden av broen i forhold til første natten, og selv om leiligheten vi fikk var fin var det litt lenger å gå ned til sentrum. Da vi kom dit gikk vi først en tur for å finne noe å spise og varme klær til meg. Jeg hadde nemlig ikke pakket for temperaturer under 25grader, og det var ikke akkurat varmt i Budapest. Vi dro tilbake til leiligheten for en lur og en tur i badebassenget (innendørs selvfølgelig). Trøtte og slitne og egentlig klar for sengen, bestemte vi oss for å prøve en restaurant som var blitt anbefalt av en venn. Vi tuslet ned i sentrum igjen og satte oss på et utested rett ved Mathias kirken, og bestilte oss en drink for å våkne litt. Jeg spurte om en anbefaling og fikk servert en bringebær drink – den beste drinken jeg har smakt. Skal du til Budapest, så må du innom Platz og prøve den drinken. Du kommer ikke til å angre. Vi dro videre til La Pampa, som er et steakhouse like bak Mathias kirken. Her fikk vi god vin og fantastisk biff. Virkelig et sted som er verdt et besøk, og vi er veldig glade for at vi fikk anbefalingen som gjorde at vi dro dit.

Kort oppsummert inneholdt turen både latter og sure miner, gode opplevelser, morsomme minner og godt selskap. Innlegget ble noe langt, men jeg håper dere syntes det var gøy å lese uansett! Neste innlegg kommer snart, og da skal jeg fortelle dere om hvordan det er når to sprekfiser med store muskler, en som hater å gå tur og en med ME/CFS og skader fra knærne og opp kommer seg over Hardangervidda(Dyranut-Rjukan). Tunge sekker, telt, havregryn, Real turmat, latter, tårer, smerte og samarbeid er stikkord. Håper du har lyst til å lese det.

– Tonje.

IMG_6171

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s