Når alt går som planlagt…

Tirsdagsmorgen startet sånn cirka i 4tiden – ja, du leste riktig. Vi sov så fryktelig dårlig, og fra klokken 4 og frem til vi endelig kunne gå til frokost lå vi bare og ventet på å stå opp. Kvelden før hadde vi kost oss med et deilig måltid på Jamie Oliver’s Italian i gamle byen, og etter maten satt vi og nappet i noen chili marinerte scampi og hvitløksbrød ved siden av proseccoen. Riktig nok stussa vi litt over konsistensen på scampiene, men tenkte ikke mer over det. Vel, Lars gikk på do hele natta, sov dårlig og var dårlig i magen tirsdagsmorgen. Jeg våknet opp og trodde at tarmene var på utsiden av kroppen og var så kvalm at bare tanken på mat ga meg brekninger. Jeg klarte tvinge i meg en bolle med smør før vi satte nesen mot megadrive og leiebilen vår. (Etter at jeg hadde brukt en time på do! HURRA!). Litt nervøse for hvordan kjøreturen skulle bli med to stykker med dårlig mage, men eller optimistiske og klar for Sarajevo.

«I’m sorry, its forbidden to drive to Bosnia, and Montenegro. The insurance does not apply there. You will not be allowed to enter the country” sa dama bak skranken. Jeg er rimelig sikker på at jeg hadde brølt ut i sinne hadde det ikke vært for at jeg hadde nok med å knipe igjen bakenden. Jeg surfa nettet rundt etter en alternativ leiebil, men ingenting å finne på så kort varsel naturlig nok. Vi måtte bare avbestille hotellet i Sarajevo, og lage en ny plan. Topp start på dagen si! Vondt i magen, vondt i baken, lite mat og nå heller ikke de to nye landene jeg hadde forespeilet meg. La oss bare si at stemningen i bilen ikke akkurat var toppers. Vel inne i bilen vår, som for øvrig var en helt ok Ford focus skled vi galant ut av parkeringen å satte nesten mot..ehh, ut av Budapest hvertfall.

IMG_2846
Lynet!

Jeg hadde forberedt meg med kvalme bånd (sea band) og var klar for langtur. Nå måtte vi bare finne oss et sted hvor vi kunne stoppe for å handle litt snacks og vann, og gå på do! Etter lenger om langt fant vi en bensinstasjon, og fikk handlet oss cola, salt chips og vann. Motet steg, og stemningen likeså. Vi bestemte oss for å stille inn gps’en på Pula i Kroatia, og jeg satte i gang hotell jakten. Billig var det vel akkurat ikke, men det kunne vi kanskje ikke forvente heller når vi skulle booke oss inn samme dag. Vi fant til slutt Park Plaza Arena, som ligger helt i strandkanten og bare 4km fra gamle byen. Perfekt – booket og klart, nå er det bare å komme seg frem. Mens timene forsvant, gjorde stemningen det samme. Jeg hadde fryktelig vondt i magen, og synes fryktelig synd på meg selv, Lars var drit lei av å kjøre, og synes det var fryktelig å ikke kunne bytte sjåfør. Begge to hadde altså alle forutsetninger for å gjøre kjøreturen hyggelig. Plutselig bryter det ut av meg, litt ukontrollert at Lars kjører så skarpt og ujevnt. Naturlig nok med humøret i bilen ble ikke det så veldig godt mottatt, og da jeg i tillegg presterer på å spørre hvorfor han ikke følger skiltingen på en bensinstasjon vi kjører inn på så sprekker sikringene og stemningen når sitt høydepunkt. Den neste timen blir tilbrakt i total stillhet. (Vi er venner igjen nå altså).

 

IMG_2853
Kjøreturen fra Budapest til Pula er ellers fin, det er utrolig mye nydelig natur og se langs veiene, selv om vi stort sett kjører på motorvei. Majestetiske fjell på en side, landbrukslandskap på en annen. Selv om bilen er liten, sluker den kilometer langt over det vi forventet og før vi vet ordet av det er vi i grensekontrollen for å komme inn i Kroatia. Etter 5/6 timer i bilen er vi endelig fremme i Pula, vi kan kjenne kystluften i det vi åpner bildøren. Vi får rom på bakkeplan, med utgang rett ut i bassenget og den nydelige hagen. Hotellet har og en kul app hvor vi kan finne ut alt som skjer her i området, bestille room service og låse opp rommet med – så deilig å slippe å gå rundt å passe på den hotell nøkkelen! Vi går direkte til restauranten for å få oss vårt første måltid siden frokost, og mens Lars fyller opp sin tank, får ikke jeg ned mer en etpar fruktbiter og en cola. Vi slenger oss ned på solsengene for å nyte de siste solstrålene før kvelden, og det er så deilig å endelig få flate ut og hvile seg.

IMG_2851
Når ting ikke går etter planen, men ender opp slik – så får man litt dårlig samvittighet for å klage over at planen gikk i stykker..

Jeg lytter for en gang skyld til kroppen og ligger i sengen resten av kvelden, og håper at det skal gjøre at jeg er bedre i morgen. Lars stikker ut for å se seg litt rundt, og for å spise kveldsmat. Jeg tar meg en shot med «jeger» og stuper i seng. Det var lurt det – i dag våknet vi rundt halv 9, og jeg var både opplagt og fin i formen. En kjapp dysj og en deilig frokost gjorde susen, og mens Lars legger seg på solsengen går jeg ned i hagen for en økt morgenyoga. Det finnes virkelig ikke bedre start på dagen, og den dyktige instruktøren gjør det hele enda bedre. I skrivende stund sitter jeg under en parasoll i restauranten og koser meg med en iskald Carlsberg mens jeg skriver blogg og titter på Lars som ligger og leser blad på solsengen ved bassengkanten. Nå tenker jeg det er på tide at jeg også tripper bort dit og får litt sol på kroppen, for vi etter hvert skal ut å sjekke ut området her. I morgen skal vi til byen for å se fotball VM(Kroatia vs Argentina). Jeg gleder meg til å oppleve patriotismen som er så beryktet her nede, både når det kommer til fotball og håndball.

 

 

IMG_6150
Den flinke yoga instruktøren vår.

 

Husk og følge meg på Instagram (Tonjevar) om du har lyst til å se mer av hva vi gjør her nede – og takk for at du tar deg tid til og lese bloggen!

Ha en nydelig onsdag så lenge!

– Tonje

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s