Soa Ny Fiarahantsika!

IMG_5482

«It means like good team in English” – Malala. Feltarbeid gruppen vår kunne ikke blitt beskrevet på en bedre måte, en nettopp BRA LAG! Vi er nå ferdige med den nest siste dagen av feltarbeidet, og vi har vært innom i mange hjem, butikker, kirker, skoler, sykehus og til og med hos sjefen i «Fokotanyen» vi har hatt som base for arbeidet vårt! Her var jeg så heldige å få kose med den 1mnd gamle babyen som var barnebarnet til Henri som han het. En Fokotany er som en mindre enhet i en kommune, kanskje litt som en bydel. Hans jobb er å ta vare på og holde kontroll på menneskene i sin Fokotany, han holder blant annet styr på antallet mennesker som bor der, og jobber for at de skal få det best mulig. Helgen har vært veldig innholdsrik, vi har feiret bursdagen til Tonje med afrikanske rytmer og allsang, vi har fått se på flott gassisk natur på Tritriva innsjøen, som er en tidligere vulkan som nå er blitt en innsjø. Jeg har fått meg fletter i håret, av utrolig dyktige Malala, og jeg har fått besøke hjemmet til Manda! Med andre ord, opplevelsene har vært mange! Misaotra!

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

 

La oss starte med Lørdagen. Frokost kl 07.00. Bussavgang kl 08.00. Feltarbeid til kl 14.30. Buss hjem kl. 14.30. Oppsummering til kl 17.00. Kveldsmat kl 18.30. Bursdagsfeiring på La Palette og Vakinight fra kl. 20.00 – 01.00. Tett program der altså! 🙂 På feltarbeidet var vi innom flere hus og fikk høre enda mer om den gassiske kulturen og hvordan de lever. Været var bra og feltarbeidet gikk veldig fint. Vi spiste lunsj i pastorens hus, og fikk tatt masse fine bilder. Spesielt en familie vi var innom gjorde sterkt inntrykk på meg, og selv om jeg klarte og holde tårene inne når vi snakket sammen, rant de i strie strømmer når vi kom utenfor huset, OG da jeg skulle prøve å fortelle om det ved oppsummeringen senere på dagen. Om du nå tenker at jeg kanskje har sett eller hørt noe helt grusomt, da blir du skuffet. I huset bodde det et eldre ektepar, hun var litt skrøpelig og syk, han var gammel men skarp og hadde god helse. Han hadde oppnådd mye i livet sitt, han hadde vært rådgiver for ordføreren i kommunen tidligere, og nå var han president i kirken. I forhold til gassisk stander var ekteparet godt stilt, i forhold til norsk stander så det ut som de bodde i et hus fra 1800 tallet som aldri var blitt vedlikeholdt… Han fortalte mye om livet deres, om barn, utdanning, helse osv. Et av spørsmålene vi stilte var, «Hva er et godt liv for deg?». Svaret hans kom kontant, «Et godt liv er et liv hvor ektepar elsker og respekterer hverandre, og hvor foreldre og barn elsker og respekterer hverandre». Allerede da kjente jeg tårene presse på. Han kunne sakt så mye annet, fordi han mangler så mye. Men kjærlighet og respekt var det gode liv for han. Inne i hjertet vårt er det akkurat det jeg tro de aller fleste ønsker seg mest av alt, enten vi er fra Norge eller Madagaskar. Han avsluttet med og takke oss mye for at vi tok oss tid til å prate med dem og ønsket oss suksess og lykke i livet. Han ønsket at vi skulle få et godt liv og han kom ikke til å glemme oss. Å være i hans sko og ønske oss, «privilegerte nordmenn» suksess og lykke i livet med den største oppriktighet ble så sterkt for meg at tårene nærmest fosset. Tenk om vi alle hadde klart og ønske de som har mer enn oss den største suksess og lykke i livet.

Etter feltarbeidet hadde vi oppsummering på Lovasoa, deretter dro de gassiske studentene hjem og vi gjorde oss klar for kveldsmat. Kl. 20.00 møtte vi den gassiske gjengen utenfor Lovasoa og dro sammen til La Palette. Her feiret vi nydelige Tonje sin bursdag, med sang og afrikansk dans, det var helt «rått» for å si det på godt jærsk å se på rytmen til våre gassiske medstudenter, også læreren vår Ellen kom og svingte seg på dansegulvet – Sporty gjort! Vi danset oss «inn i natten» på nattklubben Vakinight, og våre nye venner fulgte oss helt hjem til porten på Lovasoa, for å forsikre seg om at vi kom oss trygt hjem.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Søndagsmorgen, litt slitne fra lørdagskvelden var det tid for å se den tidligere vulkanen Tritriva, som nå er en innsjø! Litt dårlig informasjon gjorde at veldig mange av oss hadde alt for dårlige sko, klær osv. Dessverre så kom regnet og turen ble våt, kald og glatt. Da vi kom ned til innsjøen derimot var det vel vært turen, selv om vi følte oss som asiatiske turister på vei til Preikestolen med sandaler og skjørt. Vel, alt gikk bra likevel og naturen var helt fantastisk. Etter at vi var kommet oss tilbake i bussen kjørte vi innom en silkefabrikk og fikk se hvordan de lagde skjerfene som ble solgt i butikken. Så fikk vi handlet oss nydelige silkeskjerf. Jeg og Malala hadde avtalt å ordne fletter i håret mitt etter dette, og hun kom på bussen ved silkefabrikken og vi dro til markedet sammen. Markedet er egentlig et lørdagsmarked, og Malala sa at det var ganske mange mennesker her på lørdager, og jeg synes egentlig det var mye mennesker nå – vi fikk kjøpt løshåret og tok en pouss pouss tilbake for å få ordnet fletter. Malala brukte omtrent 2 timer på å flette håret mitt, og jeg hadde kjøpt et silkeskjerf til henne som takk for hjelpen. Fihavanana lives sa hun, og refererte til at vi begge gir noe til hverandre, noe som er en viktig del av den gassiske kulturen.

Jeg hadde ytret et ønske om at jeg gjerne ville se hvor Manda eller Malala bodde, og jeg og Malala dro for å besøke Manda. Det var et godt stykke utenfor byen, og den veien går han ofte til og fra skolen dersom det ikke er penger til bussen, eller at den ikke går. Han selv sier at det går helt fint, og vi ble vell enige om at det er god trening og godt for kroppen! Manda bor sammen med sin onkel og tante, og sitt søskenbarn. Hans mor jobber på Mauritius på en fabrikk der, og hun skal være der i 3år til. Hans far døde da han var 8år, men han liker ikke å snakke om det. Hjemme i huset var det enkle kår, vi kom inn i en lang gang hvor det var bord og en seng i hjørnet, i det andre rommet var det en stue og seng. Kjøkkenet har de utendørs, fordi de bruker kull til å få varme. Hagen var veldig fin, med fine blomster, og noen store fine solsikker. Vi fikk servert hjemmelaget fruktjuice, og jeg fikk hilse på tanten og kusinen hans. Vi traff også noen av hans nevøer da vi skulle gå til en restaurant for å spise kveldsmat. Etter kveldsmaten dro jeg og Malala tilbake til Lovasoa, og hun gikk videre hjem til seg selv. Jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk lov til å komme på besøk som en venn, og ikke bare som en student på feltarbeid.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

I dag har vi fått besøke to skoler, et sykehus og sjefen i fokotanyen som tidligere nevnt. På den første skolen var det barn fra 3år og oppover, det var 71 studenter og 2 lærere. I hvert klasserom ble det undervist i to ulike ting på samme tavle, i et rom var altså både trinn 1 og 2. Tavlen delte de på midten. Jeg satte meg sammen med barna og tok notater mens de andre gjorde intervjuet, mens jeg satt der tegnet jeg små smilefjes på papir som jeg rev ut og ga til noen av barna – som ble så glade! Etterpå fikk vi leke sammen med dem ute, og da jeg fant frem snapchat på mobilen og barna fikk lov å se på seg selv med ulike filter så ble jeg nærmest druknet i barn. Jeg måtte bare sette meg ned på bakken, og da vi skulle gå var jeg full av rødbrun gjørme på føttene. For en gang skyld så det ut som jeg hadde fått sol på kroppen, dessverre forsvant det da jeg dusjet senere på kvelden! Jeg kunne skrevet mye mer om skolen og barna, men nå har jeg allerede skrevet så mye at jeg skal prøve å runde av!

I morgen er det siste dag med feltarbeid, og vi skal dra å besøke en fabrikk som jobber med utvikling av jordbruk i området. Denne fabrikken er et samarbeid mellom Norge og Madagaskar. Forhåpentligvis rekker vi å møte noen familier til før vi skal avslutte på rådhuset og møte ordføreren (som forhåpentligvis kommer denne gangen). Det blir en litt større oppsummering etter siste dagen, og så skal vi spise sammen med Essva studentene før vi drar ut på «byen» for å feire vel gjennomført feltarbeid og nye vennskap.

Misaotra!
– Tonje

Takk til Johannes Severin Hansen og Malalaniaina Narindranjanahary for at jeg fikk bruke bilder dere hadde tatt også! 🙂 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s