Skummelt, separasjonsangst og to sommerfugler i magen!

Tre dekkende ord for hvordan forberedelsen og avreisen til Madagaskar var! Jeg synes det var skummelt å skulle være så lenge borte, så langt borte fra hjemme fra familien min. I hodet viste jeg at det er sunt og savne litt, og at det alltid er bra å være litt for seg selv. Men, en hel måned – i AFRIKA! Det er så langt borte, og så vanskelig å komme seg hjem om det skulle skje noe. Sverige hadde vert en ting, da kunne jeg vert hjemme på timer, nå snakker vi minst et døgn. Sannsynligheten for at noe skal gå galt mens jeg er borte er jo liten, men hodet er ikke veldig realitetsorientert når man gruer for å reise bort. Jeg har også vært redd for at jeg skal bli dårlig, og ikke kunne være med på ting, eller være en «sinke» for gjengen når vi skal på noe. Jeg vil jo ikke være en belastning, også er det ikke noe gøy å være så langt hjemmefra når man er dårlig og egentlig bare lengter etter sengen hjemme. Vel, nå er vi fremme i Madagaskar, og innlosjert på et koselig hotell i Antananarivo. Her bor vi alle 35stykker, og skal sove til i morgen før turen går videre med en 4-5timers busstur til Antsirabe og Lovasoa. Der skal vi bo de neste 3ukene, før vi drar på «ferie» den siste uken.

Kl 14.00, Onsdag 3.Januar skulle vi møte på Sola, og sammen sjekke inn og ta fly til Oslo. Mange gode «hadetklemmer» ble gitt, og jeg lot selvfølgelig tårene renne. Det var ikke noe gøy å si hadet til brødrene, Lars og Troy. Spesielt vanskelig var det å reise fra Troy, å vite at jeg skulle være så lenge borte. Selv om jeg vet at han kommer til å ha det helt supert hjemme hos far. Da vi var sjekket inn og satt på første fly meldte sommerfuglene sin ankomst, og for første gang kjente jeg at jeg var spent og gledet meg til å se Madagaskar. Sånn ca 2 sommerfugler bare, men de kom til slutt – og det var jeg glad for. Vi fløy først til Oslo, hvor vi traff de 4 siste som kom på der og dro videre med det vi først trodde var direktefly til Etiopia, det var det altså ikke. Vi skulle nemlig innom Stockholm for å hente enda flere passasjerer, forsinket avreise fra Oslo pga avisning av flyet gjorde at vi hadde sittet på flyet i over 2 timer allerede før vi dro fra Stockholm, maten lot også vente på seg, og humøret sank betraktelig. Etter enda etpar timer, da vi var lettet og komt et lite stykke på vei kom maten, og vi kunne endelig prøve å få oss litt søvn. Lettere sakt en gjort i et stappfullt fly, som holdt en gjennomsnittstemp på 40 grader i kabinen.7 timer senere landet vi i Addis Ababa, Etiopia. Den kjølige trekken som kom mot oss da vi gikk ut av flyet var ubeskrivelig deilig. 2 timers venting med en særdeles sliten og trøtt gjeng før siste fly tok oss til Antananarivo, Madagaskar. Endelig fremme, etter et døgns reise. Flyet til Madagaskar til ca 5timer, og jeg fikk sovet en god del – takk og pris!

På flyplassen skulle visum ordnes, bagasje sjekkes og kontanter tas ut. 100.000 ariary tilsvarer ca 250nok, så seddelbunkene var tykke. Videre traff vi en av våre guider som tok oss til bussene. Et morsomt møte hvor vi allerede fikk se noe vi slett ikke var vandt til. Bussene var små og så nokså utdaterte ut, og bagasjen, ja den laster vi på taket. Inne i bussen fant vi setene våre, og i dem små hampvesker som inneholdt program, kjeks og unike sjal. Vi fikk også en solhatt flettet av hamp. Gavene ble satt stor pris på av oss alle. Turen til hotellet vårt tok rundt en times tid, og på veien fikk vi se alt fra den ekstravagante amerikanske ambassaden til hus bygget av gamle takplater, plast og så ut som noe vi som barn ville kalt for hytter og som vi hadde laget selv. Vi så mange så arbeidet ute på markene, tynne dyr, små barn som sprang rundt alene mellom bilene, og vi så allerede da at folk la merke til de to bussene fylt med hvite mennesker. Noen vinket, andre bare stirret nysgjerrig. Fremme på hotellet var de fleste slitne og ville hvile og dysje før middagen som skulle være kl 19.00. Vi fikk servert litt forskjellig mat, noen fikk kjøtt og andre kylling. Maten var god, dysjen var himmelsk og sengene var en fryd i forhold til flysetet vi hadde sittet i så mange timer. Nå er vi på vei i seng, mange har lagt seg allerede, noen sitter oppe litt til. I morgen drar vi videre til Antsirabe, og gjør oss klar for nye inntrykk og for å møte nye mennesker og mer kultur.

Jeg skal forsøke å oppdatere jevnlig, og med bilder – men akkurat nå er jeg stuptrøtt og ønsket bare å fortelle dere litt om turens start. Håper dere følger med videre på eventyret! 😊
Over og Ut fra Antananarivo!

– Tonje.

Ett svar til “Skummelt, separasjonsangst og to sommerfugler i magen!”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s