«Det er alltid noe positivt å hente»

Jeg hadde en samtale med en mann som hadde lest her på bloggen forleden dag, han sa «Du kan velge å la det dvele med deg, eller du kan ta med deg det gode og legge bak deg det vonde». Det har jeg tenkt litt på de siste dagene, dermed dette innlegget. Jeg har selv brukt dette som et av mine beste verktøy i livet så langt, og har brukt mye tid på å finne det gode når det vonde stormer som verst. Det jeg mener er ikke at man ikke skal være lei seg, eller at man ikke skal tørre å kjenne på det vonde. Jeg mener at man selv i de verste tider kan finne små lyspunkt, om man ser litt ekstra godt etter og på samme tid gi seg selv lov til å være lei. Jeg vil dele min første opplevelse med ME teamet i Stavanger for å vise hvordan det jeg trodde var riktig, kanskje ikke helt var det.

På mandag var jeg på min første time hos spesial sykepleier på Lassa rehabiliteringssenter, på ME poliklinikken som ligger der. En trivelig dame med glimt i øyet og et smil så varmt at du helt automatisk slipper «guarden» ned. Jeg følte meg veldig utilpass, og føler jo selv ikke at jeg har noe der å gjøre, jeg er jo ikke syk – jeg har bare litt lavt batteri. Ja, så er det jo litt andre ting også da. Jeg var veldig nervøs, og nok litt skeptisk til hva som ventet meg. Jeg trenger noen som kan være litt strenge med meg, og som jeg kan snakke med uten å føle meg som en pasient. Jeg var heldig, og traff akkurat en slik dame. Først skulle jeg fortelle om hvordan kroppen min hadde det, hvordan familieforholdene var, søvn, næring og livet før ME. Jeg fortalte, og fortalte, og plutselig begynner hun å le. Jeg måtte jo flire litt selv, men var usikker på hvorfor hun lo. Så sier hun «Når du hører deg selv snakke nå, skjønner du hvorfor jeg ler?» Da måtte jeg tenke meg om, før jeg sa «vell, jeg har en tanke, men jeg vil gjerne at du forklarer». Hun fortalte meg da at det jeg sier gjør det veldig enkelt for henne å forstå hvorfor det oppleves så vanskelig for meg å godta diagnosen min, og hun tegnet så en tegning på en tavle for meg.

23847845_10209873182617307_889185265_o
Før ME var jeg helt der oppe på 100%, fallet er altså på -75%. Sykepleieren viste meg forskjellen på det man ville kalle en latsabb, for å vise at det ikke er snakk om latskap, og for å vise forskjellen på fallet for en som faktisk er en latsabb og på fallet for meg i forhold til min kapasitet før ME. Pizzaen i venstre hjørnet er fargelagt med ca hvor mye av min daglige energi som går med til å ta meg sammen og på å tenke på alt jeg burde gjort, og ikke får til som ønsket. Altså all energien jeg bruker på dårlig samvittighet.

Her er du før ME, med 100% batteri, her er du nå med ME, med 25% batteri. Det er altså 75% mindre en før, og likevel sammenligner du deg med den du var før du fikk ME. Er det særlig logisk? Hun tegnet så opp en sirkel som ble delt inn i stykker, dette skulle forestille mitt 25% batteri. Så spør hun meg «hvor mye av denne energien bruker du på å tenke på alt du selv mener du burde gjort, det du ikke får gjort, ha dårlig samvittighet ovenfor venner, familie osv?» Uten at jeg fikk svart sa hun at hun ville gjettet på over halvparten. Jeg visste hun hadde rett. Hun fortsatte så med å si at det var noe av det vi skulle jobbe med, og tanken på at jeg skal klare å bruke den energien på andre ting er motiverende i seg selv. Men veien der blir ikke lett, det fikk jeg klar beskjed om.

Jeg var ganske fornøyd med meg selv da jeg fortalte at jeg i alle år hadde vært veldig fokusert på det positive, og prøvde alltid og holde fast i det. Jeg jobber hardt med å ikke la meg selv falle ned, fordi jeg er så redd for å ikke finne veien opp igjen. Jeg var sikker på at det nå skulle være skryt å hente, men der tok jeg feil. Kontant sier hun, «Betyr det at du ikke lar deg selv få lov til å være lei?». Jeg ble veldig usikker, men fortalte at jeg pleide å skrive ned tingene som var vonde eller prøve å fokusere på det som var bra heller. Jeg ønsker ikke å bry andre med mine vonde ting, og dermed synes jeg det er greit å skrive det ned for å slippe å snakke om det. Svaret hennes overrasket meg, men når jeg tenker på det så er det jo så selvfølgelig som du får det. «Vist du hele tiden skal fokusere på det som er bra, uten å la deg selv være lei over det som er vondt eller snakke om det med venner/familie – da ønsker du egentlig bare depresjon velkommen inn.» Jeg har hele tiden tenkt at om jeg bare holder fast på det positive, så blir jeg aldri deprimert. Nå forteller denne damen meg at det nærmest er helt motsatt. Dersom du blir for opptatt med å holde fast ved det gode, så vil jo alt det vonde bygge seg opp å tilslutt smelle.

– Ta med det positive fra opplevelsen, og legg det vonde bak deg.

Bare husk å vær lei iblant også!

23897524_10209873221018267_371300198_n
Nå tenker du kanskje at dette er noe alle vet, vi har jo alltid hørt at vi må legge det vonde bak oss å ikke dvele ved det. Vi må tenke positivt, løfte oss selv opp å holde hodet over vannet. Jeg var sikker på at jeg gjorde det riktig, men nå har jeg altså fått i oppgave å øve meg på og snakke om det som er vondt, fortelle hvordan jeg faktisk har det og være lei når jeg er lei. Det betyr jo ikke at jeg ikke skal ha fokus på det positive, det er jo ikke slik at de to utelukker hverandre. Det er en balanse, men en fryktelig vanskelig en. Selv er jeg redd for å glemme det gode dersom jeg lar meg selv «falle ned», jeg kan ikke fordra tanken på å skulle fortelle noen når jeg er dårlig eller når jeg er lei. «Jeg klarer meg jo» er tanken som dominerer, å det gjør jeg jo, men jeg kunne kanskje klart det enda bedre vist jeg var modig nok til å fortelle hvordan det egentlig står til, heller en å bruke halve min energi på å late som jeg har det helt supert. Jeg synes fortsatt det er helt rart at det å fortelle om ting som jeg vanligvis holder for meg selv skal gjøre at det positive virkelig får skinne, men det er jo verdt et forsøk.

Poenget mitt er at det er mulig å fokusere på det som er bra, samtidig som du lar deg selv kjenne på det som ikke er bra. Dersom du tømmer hodet ditt for de dårlige tingene, så blir det jo mer plass til alt det fine. Det med å ta med seg det positive fra enhver opplevelse er lurt, og viktig, det er jo det vi lærer av. Vi lærer også av det vonde, av å gå gjennom prosessen enten den er kort eller lang, kjenne på følelsene og så, når du klarer å feste grepet rundt det hele, legge det bak deg. Ved å legge det bak deg mener jeg ikke at du skal glemme, men at du har det lagret bak der på en måte som gjør at det ikke lenger har grepet om deg, men du om det. Det som du da tar med deg av lærdom, det er det som er det positive. Lærdommen har du alltid med deg, men for å få tak i hele lærdommen må du også gå gjennom hele prosessen. Det er vanskelig å skulle fortelle slike ting til andre, det som du helst vil holde for deg selv, derfor er det også viktig at vi husker på at dersom noen faktisk forteller oss om sine følelser så må vi lytte, vi vet aldri hvor vanskelig det er for personen som forteller og hvor mye svaret vi gir har å si for om personen noen gang vil fortelle om sine følelser igjen. Kanskje vi også kan gjøre en innsats ved å spørre «hvordan har du det?».

Jeg skal øve meg på å ikke tenke «Jeg vil ikke være til bry», og prøve å fortelle mine nære når jeg har det vondt heller en å hjemme meg på do. Hva kan du øve deg på for å kvitte deg med vondt å fylle på med godt?

Jeg håper at alle får en magisk førjulstid, og om vi alle blir litt flinkere til å spørre venner/familie om hvordan de har det, så kan det jo hende at vi bidrar til at både oss selv og andre får kvitte seg med litt vondt for så å få plass til litt mer godt? Det hadde jo vært fint i jula!

23846780_10209873188737460_1886974940_o.jpg
Slipp ut litt av gørra inni der, så får du plass til en ekstra fin ting!

Tonje

KategorierME

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s