Uken som var…

Søndags kvelden er her omsider, og roen i huset vitner om at nok en travel uke er slutt. Vi har brukt store deler av dagen vår i en hall, som vi ofte gjør i helgene. I dag var det «Orremesså» og Dame A kamp mellom Nærbø og Gjerpen som stod på programmet før treningskamp med J2004. God mat, hyggelige mennesker og masse kaffe er noe av det som har preget dagen vår. For å toppe det hele avsluttet vi med en god middag før barna ble sendt i seng, og vi ramlet ned i sofaen for dagens siste håndballkamp. (Norge – Polen). Denne uken har jo vært litt annerledes en vanlig, da jeg har stukket nesa mi frem i avisa og delt en særs personlig sak, som også for mange er ubehagelig å lese. Reaksjonene har vært mange, og sterke.

Denne uken var i utgangspunktet en travel uke, hvor jeg skulle ha både prøve og fremføring av prosjekt i gruppearbeid på skolen. Hjemme kom barna hjem, og da går uken fort med høy aktivitet. Jeg hadde også avtalt både ett shopping event og åpent hus hjemme. Med andre ord hadde jeg ikke behov for å tilføye noe til dette programmet. Men, så var det dette innlegget på bloggen da. Engasjementet rundt innlegget økte dag for dag, og på tirsdag fikk jeg en telefon fra Jærbladet som ønsket intervju. Jeg var usikker i starten, men da jeg tenkte over alle de tilbakemeldingene jeg hadde fått føltes det helt feil å skulle takke nei. Jeg er så takknemlig for at jeg sa ja. Jeg er overveldet, sjokkert, skremt og full av kjærlighet. Alt fordi jeg denne uken har fått høre så mange historier, opplevelser og tanker rundt temaet. Godt voksne damer, småbarnsmødre, tenåringsmødre, ungdommer, hele skalaen av fantastiske damer har delt historiene sine med meg denne uken. Det er tøft, det er tungt, og jeg får genuint vondt av å høre disse historiene. Jeg blir skremt over mengden. Jeg er full av kjærlighet fordi jeg skulle ønske jeg kunne fjerne akkurat din smerte. Uken har flydd forbi, og jeg har brukt store deler av den hjemme, litt på skolen og litt sammen med gode venner. Prøven glemte jeg helt, og dermed er min første stryk et faktum. Selv om det har vært tungt å høre så mange vonde historier, å se smerten i øynene til personene som fortalte det til meg, må jeg innrømme at jeg er både stolt og takknemlig.

Jeg er stolt. Stolt av å få være med å fronte en så viktig sak. Stolt av å ha bidratt til utallige samtaler om temaet i uken som var, og stolt av alle de sterke menneskene som våget å dele sin historie med meg. Jeg er stolt av meg selv, og jeg er stolt av deg! Stolt av alle som lever med tunge bører hver eneste dag, og som jobber for å holde hodet oppe til tross for vonde opplevelser. Jeg håper at du også er stolt, ikke av meg, men av deg selv! Jeg kjenner også på takknemlighet for all støtte, alle fine ord, og tilliten dere har vist meg. Jeg er takknemlig for min fantastiske mann, som støtter meg uansett hva. Jeg er så inderlig takknemlig for at noen mennesker har valgt å bruke denne kampanjen til å gjøre en innsats for å få til et lavterskeltilbud til mennesker som er eller har vært utsatt for overgrep i ulik skala, et slikt tilbud er det et stort behov for. Takk for at jeg har fått lov til å bidra til økt oppmerksomhet rundt temaet.

Det jeg tar med meg fra denne uken et altså takknemlighet og det å være stolt over seg selv og andre. Ikke bare i lys av det aktuelle temaet, men også generelt. Vi må huske å ta vare på hverandre, bruke mindre tid på nedlatende ord og sladder, og mer tid på å lytte og prøve å forstå.

Med de ordene har jeg en utfordring til deg. Den kommende uken skal jeg gjøre noe hyggelig for menneskene rundt meg, noe så enkelt som et kort med fine ord, eller en blomst på døren. Poenget er ikke størrelsen på oppmerksomheten, men tanken bak den. Får du en slik oppmerksomhet, vil du da sende den videre? Oppmerksomheten kan være anonym, eller du kan fortelle at den er fra deg. Det velger du selv, tanken er jo at du som får den skal videresende gleden i form av en oppmerksomhet du selv velger. Jeg har vært så heldig at jeg har fått noen flotte oppmerksomheter denne uken, og det gir meg så enormt mye – å vite at noen setter pris på meg. Dette ønsker jeg å dele meg deg, derfor denne utfordringen! Er du med meg og sprer litt kjærlighet og glede?

Tonje.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s