Jeg har smurt meg selv på skiva di…

– Satt meg selv på middagsbordet ditt, i pauserommet på jobben, i foreningen din og i stort sett alle daglige fora. Jeg har kort sagt gjort meg selv til en person folk snakker om. Det høres ut som jeg er blitt passe høy på pæra, men når jeg i den lille bygda jeg bor i – velger å skrive en blogg, så er det ikke langt fra sannheten.

Selv om jeg har gjort det frivillig, er det slik at du da automatisk har rett til å mene noe om meg? Har du rett til å lage en konklusjon om hva slags person jeg er, eller kanskje til og med hvordan jeg er som mor? Søster? Kjæreste? Venn? Jeg vil si ja. Du har all rett til å mene hva du vil om meg, men du får ikke lov å lage din egen sannhet om hvem jeg er. Du kan lage deg en formening om hvem du tror jeg er, men ikke tro at du vet hvem jeg er ut ifra det jeg skriver her. Du kan gjerne snakke om meg, i negativ grad så vel som i positiv. Familien min da? Trenger du ha respekt for at de er sine egne personer? Eller er det din rett å spørre dem om det jeg skriver, eller tro at du kjenner dem ut ifra det som blir skrevet her? Er det slik at når en voksen i en husstand gjør et valg, så må familien regne med å måtte svare for disse valgene? Du synes kanskje det er greit vist dine barn må svare på spørsmål om valgene du tar? Eller?

Ha respekt for min familie, min samboer og mine barn. La de få være den de er, ikke tro at du kjenner dem fordi jeg skriver en blogg. Min blogg er min stemme, mine tanker og en refleksjon av meg. Ikke min familie.

Have-Courage-etsy-600x600.jpg
Nå tenker du nok at jeg er i overkant streng, jeg har da selv valgt dette – og bør vel ha tenkt på at det er en «fare» for at min familie vil måtte smake på noe av det som følger med i lys av min blogg. I den lille bygden vi bor i er det ikke så mange mennesker, og vi er en familie som bruker mye tid i idrettslaget og på andre sosiale arenaer. Jeg bør altså ha tenkt på dette før jeg valgte å blottlegge meg selv, for hele bygda og alle som gidder å lese bloggen. Det har jeg også, men på samme tid så har jeg en generell tanke om mennesker. – Dine intensjoner er gode, helt til det motsatte er bevist.

Det tror jeg oppriktig på. Dette betyr igjen at jeg genuint tror at du som leser bloggen, du forstår at dette er meg – ikke min samboer, ikke mine barn. Meg. Snakk gjerne om meg og bloggen min, vær enig eller uenig, fan eller ikke fan. Spør meg om du lurer på noe. Jeg elsker mennesker, og sier ikke nei til nye bekjentskaper. Men la familien min være sine egne personer, og la de slippe å måtte svare på spørsmål om meg og min blogg – fordi du helt enkelt ikke tør spørre meg. De har ikke valgt dette, jeg har valgt det.

Ønsker du at din familie skal måtte svare for de valgene du gjør, har gjort og kommer til å gjøre?

Dette innlegget er inspirert av en lang og god samtale med en god venn av meg. Vi skriver begge blogg, og hadde i den forbindelse en samtale om det å dele seg selv med andre og å gjøre seg selv til en person folk snakker om. På godt og vondt. Beate har lenger erfaring med blogg en meg, og fortalte meg om noen av sine opplevelser i lys av bloggen. Hvordan familien hennes hadde opplevd det og opplevelser hvor mennesker har vist seg fra mindre sjarmerende sider. Vi er begge to fra samme sted, og det å høre hennes personlige erfaringer om akkurat dette temaet er veldig godt for meg. Det gjør meg mer forberedt, og mer bevisst på hva som kan skje eller hva jeg kan forvente i forhold til hva jeg deler.

Jeg har valgt å være personlig i min blogg, jeg ønsker og dele det som rører seg under huden – godt blandet med opplevelser, gleder og ting som motiverer meg. Det valget gjør at jeg må regne med en storm i ny å ne, nettopp fordi jeg ønsker å være personlig. Rått og brutalt, ganske enkelt uten filter. Jeg forstår at min familie kommer til å høre snakk om det jeg skriver, personlig må jeg nok tåle enda mer. Det er greit. Jeg bare ber om at du tenker deg om, før du tillater deg en uttalelse om noe du har lest eller hørt. Spesielt i hverdagen. Stopp og tenk… Har jeg noe med dette å gjøre? Et det positivt? Kan det såre personer som står i «kryssilden»? Vi trenger ikke være enige med alle vi møter, vi trenger ikke like dem en gang. Nøkkelordet er ganske enkelt – RESPEKT.

Vi kommer ganske langt om vi bare viser hverandre litt respekt.

Dave-Willis-respect-quote

Til sist vil jeg gjerne dele mitt ønske med dere, 3 ønsker for å være eksakt.

1. Spør meg, om hva som helst, når som helst. Jeg svarer med glede.
2. La min familie få være seg selv og sine personer, ikke farg de i mine farger.
3. Respekter det jeg velger å holde privat, selv om jeg velger å dele så mye.

Å du – Gjør mot andre, som du ønsker andre skal gjøre mot deg!
Fortsatt deilig onsdag til deg!
Tonje


Dagens happy

Deilig gresk salat på Jærbuen, sammen med min flotte venninne Beate. Praten gikk i ett, og vi ble sittende i hele 3timer! Beate er en venn som gjør meg glad, som inspirerer meg og får meg til å føle meg verdsatt. Hun har en unik evne til å være i nuet og å vise genuin interesse i personen hun prater med. Jeg er utrolig takknemlig for tiden vi bruker sammen, om det ikke er så ofte – så er det virkelig bra når vi først har tid. Samtalene i dag var alt fra interiøret på Jærbuen, til morsomheter i hverdagen og til de mer dype temaene som det jeg skriver i innlegget over her. Takk, Beate, for påfyll og gode ord!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s