Jeg hører ikke hva du mener, jeg hører hva du sier.

De fleste av oss er rause med tips og råd, i alle mulige situasjoner egentlig. Jeg vil tørre å påstå at de fleste av oss gir tips og råd med den beste intensjon og i beste mening. Hvorfor er vi alle så opptatt av å komme med disse rådene og tipsene hver gang noen forteller oss noe? Er det fordi vi har en trang til å hjelpe? Fordi vi ønsker å løse problemene til personen som deler de med oss? Noen ganger gir vi råd uten at det er blitt spurt om, og alle har vi nok fått tips og råd uten å spørre en eller annen gang. Det jeg undrer meg over er først og fremst hvorfor, men også om vi i det hele tatt tenker oss om før vi så generøst øser ut vår visdom?

a6baf47a4be885725f514ecf181db4bf--listening-quotes-listening-skillsJeg har alltid sett på meg selv som en som kan lytte, men jeg er smertelig klar over at jeg stort sett alltid har et råd i forhold til problemet. Spør du meg derimot om jeg noen gang har spurt vedkommende om de trenger mitt råd, så tror jeg svaret er nei. Selv om jeg er klar over dette, så viser det seg vanskelig å gjøre noe med. Jeg tror oppriktig at vi gir råd fordi vi virkelig bryr oss om personen vi gir det til. Så da blir jo spørsmålet, har du noen gang tenkt på hvordan rådet ditt oppfattes og forstås av personen det gis til?

Til en overvektig person kan vi gjerne si, «Du må spise bedre og trene mer.» – Som om denne personen aldri har tenkt på det selv? Hadde det vært så fryktelig enkelt og bare gjøre det, så hadde vel personen vært godt i gang allerede? Til en undervektig person er vi kjapt ute med å si, «Du må spise, å passe på at du får i det nok næring». Tror du ikke denne tanken er innom hodet til en undervektig person daglig? Mest sannsynlig opptil flere ganger om dagen. Personer som sliter med sterke fobier, angst eller frykt blir konstant fortalt at de må møte frykten sin og i visse tilfeller skremmer vi dem med det de kanskje frykter mest, fordi vi ikke tar frykten deres på alvor.

Som kronisk utmattet er jeg så heldig å få opptil flere råd daglig, og andre kommentarer sakt i beste mening. Jeg får konstant spørsmål om jeg har sjekket det ene og det andre, om jeg er sikker på at det ikke kan være ditt eller datt. Jeg forstår at du sier det i beste mening, men jeg skulle ønske du forsto at jeg har oppsøkt alle kanaler, jeg har sjekket hver en krinkelkrok. Jeg fikk diagnosen for 7år siden, og har ikke godtatt den før i år – så jeg har sjekket alt jeg kan tenke meg, og det flere ganger. Ved å stille det spørsmålet, som jeg vet at du gjør i aller beste mening – tvinger du meg til å forsvare min diagnose, en diagnose jeg sliter med å akseptere. Din gode tanke gjør at jeg bruker enda lengre tid på å akseptere noe som allerede er vanskelig.

Råd som «Du må bevege deg, komme deg ut – så blir du bedre» er også gitt i beste mening, men for meg høres det ut som du sier jeg er lat, skyld i min egen diagnose. For det er jo ganske enkelt å komme seg ut av huset og gå på tur? Er det ikke? Jeg skulle ønske det, og tro meg når jeg sier at ingen ønsker og følge det rådet så sterkt som meg. Problemet er bare at jeg så vidt klarte å skrape meg sammen til å stå opp den dagen, det å ta på seg klærne var både vondt å anstrengende, jeg ble andpusten av å ta på meg genseren. Deretter bruker jeg all min energi på at du ikke skal se at jeg har det vondt, når jeg da får et råd om å komme deg ut i bevegelse, hører jeg ikke din gode intensjon. Jeg blir såret, såret over at du tilsynelatende ikke tror at jeg gjør mitt beste, at du ikke forstår hva det koster meg å gjøre så lite som jeg gjør. Jeg ser på meg selv som en sterk person, en som ikke lar seg knekke så fort. Men på mine beste dager, kan dine velmenende råd stikke så dypt inne i meg at jeg vemmes av tanken på meg selv. Tenk da hvordan ditt velmenende råd kan påvirke en person som ikke er like sterk?

20130806-125912
Jeg mener på ingen måte at vi skal slutte å gi hverandre råd, tips eller stille spørsmål. Jeg bare håper at vi kan legge litt vekt på hvordan vi formulerer oss, og hvordan vi går frem. Rådet «Spis sunt og vær i aktivitet» kan jo også legges frem ved å invitere vedkommende på en sunn lunsj og en liten tur i nærområdet? Kan det ikke? Om vi alle bruker litt tid på å tenke oss om før vi snakker, spesielt når vi skal gi råd eller stille spørsmål til andre mennesker, da klarer vi kanskje og hjelpe heller enn å såre? Er det ikke verdt er forsøk i det minste?

Tonje


Dagens Happy

Bare 2 dager igjen til avreise! I dag har jeg fått pakket kofferten, og begynt å gjøre klar huset for å dra bort i noen dager. Gleder meg stort til sol, og å nyte det deilige klimaet i Thailand. Det er ingen hemmelighet at jeg er utrolig mye bedre i varmen, jeg har mindre smerte og jeg har litt mer giv en det jeg har hjemme. Ganske rart at været kan ha så mye å si egentlig. Jeg gleder meg også til å få være litt kjærester igjen, Lars har jobbet utrolig mye i det siste, så det skal bli godt å få ha han helt for meg selv en stund.

Ett svar til “Jeg hører ikke hva du mener, jeg hører hva du sier.”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s